MINE PORTRETTER
Portrettet har alltid vært mitt interesseområde, og hovedprosjektet gjennom en lang rekke år har vært en omfattende serie portretter av personer i norsk kulturliv. Det dreier seg om forfattere, billedkunstnere og komponister, og portrettene er ikke gjort på oppdrag.
Jeg ser ikke på mitt arbeid med portrettet som en fornyelse av genren, men mer som skriblerier og notater i margene til denne tradisjonen. Portrettene handler like mye om genrens egne konvensjoner, og blir i en viss forstand en slags metaportretter.
Jeg har funnet begrepet "palimpsest" anvendelig for å beskrive et slikt friere arbeid med portrettet. En palimpsest er som kjent et manuskript som er blitt brukt flere ganger som skrivemateriale. En eldre tekst er strøket ut og en ny er skrevet oppå. Men ofte vil de eldre innskriftene likevel være bevart og skinne gjennom manuskriptets øverste lag. Slik ligger også metaforisk portretter fra forskjellige epoker og " skimrer" under mine egne. For i arbeidet med et portrett tar jeg som oftest utgangspunkt i et bestemt verk eller en epoke fra portretthistorien.
Som grafiker arbeider jeg dessuten med en trykkepraksis som kan minne om palimpsesten. Gjennom årene har jeg utarbeidet et arkiv på 100-150 trykkplater med referanser til kunsthistorien. Disse bruker jeg ofte som underplater som trykkes i mer eller mindre transparente skikt under mine egne portretter.
Mine portretter er en lek med konvensjoner, men en lek med et visst alvor. For selv om jeg ikke lager psykologiske portretter, ønsker jeg å få fram aspekter ved de portretterte som sier noe om hva de står for.
Jeg kaller dem omveiens portretter. De forteller ikke om et direkte møte med modellen, men går alltid veien om kunst- og kulturhistorien. På mange måter avviser de myten om kunstnerens spesielle innsikt i modellens indre. De er mer å oppfatte som en lek i ruinene av en tidligere stor og viktig tradisjon, og et forsøk på å hanskes med byrden av denne tradisjonen på en uhøytidelig og humoristisk måte.